Nå er det på høg tid av vi friluftsfolk slutter å bruke bålved som er helt avgjørende for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Ja, sjøl "friluftsguruene" våre står fram på TV og brenner opp trevirke som er svært viktig for mange arter.
De tørre furutrærne f.eks. Kalles ofte furugadder eller keloner. Har stått der i svært mange år. Forskere har datert furugadder til opp mot 900 år fra treet spirte. Er svært viktige levesteder for en rekke lav- og mosearter. Bosted for hakkespetter og mange andre fuglearter, også mår og ekorn. Flere av lavartene er rødlistet, eksempelvis den flotte ulvelaven. Men allikevel benyttes slike trær til bålved, både i og utenfor naturreservater. I Femundsmarka naturreservat finnes svært mange steder der furugadder er hogd ned og helt eller delvis brent opp på bål.
Også tyrirøtter er unike for biologisk mangfold. Og, de kan være svært gamle. Både furugadder og tyrirøtter må derfor bevares slik at de også kan være forskningsobjekter både for dagens og framtidas forskere. I lang tid har det vært helt vanlig å brenne både furugadder og tyrirøtter pga. det store innholdet av tyri. Jeg har sjøl en del tyrirøtter " på samvittigheten " fra yngre dager, fordi jeg ikke hadde kunnskap om deres store betydning for naturen. Men nå har altså forskerne gitt oss denne kunnskapen. Bruk heller tørre kvister nederst fra levende trær til bålved. Det gir utmerket bål og sparer naturen.