Hei alle sammen!
Jeg heter Frank, og har i over 30 år levd med utfordringer knyttet til PTSD, depresjon og sosial angst. Først de siste årene har jeg forstått at det som gjorde meg “annerledes” faktisk hadde navn og forklaringer. Det er rart hvor lenge man kan leve i sin egen boble uten å se at man står utenfor det de fleste kaller normalt – og at man faktisk trenger hjelp.
For meg gikk det til slutt for langt. Jeg fikk aldri tatt et valg – kroppen og hodet gjorde det for meg. For ti år siden sa det stopp. Karriere og forhold røk, begge deler jeg hadde jobbet hardt for. I ettertid ser jeg at det neppe kunne endt annerledes, for kampen mot det som foregikk inni meg var ikke mulig å vinne slik ting sto da.
Siden har jeg brukt mye tid på å forstå hvor alt stammer fra, og på å bygge meg opp igjen. Jeg har vært heldig som har fått hjelp gjennom terapi, arbeidstrening, kurs og møter – alt som har gitt meg verktøy til å jobbe systematisk med meg selv. Jeg føler meg privilegert som har fått tid og rom til å gjøre den jobben.
De siste årene har jeg også gjennomgått en stor fysisk forandring. Jeg har lagt et godt grunnlag for helse og form, men det viktigste arbeidet nå handler om det sosiale – og det er uten tvil det mest krevende. Jeg har levd et isolert liv, dels for å beskytte meg selv, dels fordi jeg ubevisst har trukket meg unna. Jeg har alltid ønsket nærhet, men samtidig vært redd for den.
Relasjoner har vært vanskelige på grunn av gamle traumer, men jeg har kommet til et punkt der jeg vil utfordre det som tidligere har stoppet meg. Etter mange små steg ønsker jeg nå å gjøre noe som både kan være bra for meg – og kanskje for andre også.
Derfor vil jeg invitere dere alle til en rolig tur onsdag 15. oktober kl. 18.00, med start fra parkeringen på Tastasiden av Store Stokkavannet. Vi går over til Lille Stokkavannet, tar en runde, og tilbake igjen. En enkel og overkommelig tur – uansett form, alder, kjønn. Alle er velkomne!
Selv om jeg deler mye personlig her, handler ikke turen om meg. Jeg håper det jeg skriver kan gjøre det lettere for andre som synes slike ting er litt vanskelig. For mange er det ikke selve turen som er utfordringen, men det å møte opp. Du er ikke alene om å kjenne på det om du kjenner deg litt igjen.
Jeg er forberedt på at jeg kanskje blir stående alene neste onsdag, og det er helt i orden. Mye av utfordringen ligger i å tørre å ta initiativ og by på seg selv. Uansett hvordan det går, er jeg en erfaring rikere.
Men jeg håper selvfølgelig at flere i Stavanger-området har lyst til å bli med. Det trenger ikke være mer alvorlig enn en kveldstur med hyggelig selskap, frisk luft og kanskje en god prat underveis.
Ønsker dere alle en fin kveld – og kanskje sees vi på tur!
Med vennlig hilsen,
Frank