Gratulerer til alle menn med mannsdagen :) Det er skrevet og sagt mye om hvordan mange menn har det i samfunnet i dag, og hvilke utfordringer mange møter, spesielt mht relasjoner og kjæreste/parhold. For å sitere veldig mange samlivsterapeuter, er det ikke enkelt med parforhold i vår moderne individualistiske og egoistiske verden, hvor veldig mange er mer opptatt av å realisere sine egne behov, enn å realisere et godt liv sammen med en partner når det kommer til stykket. Så da må man velge da - hva vil man egentlig? Og dette gjelder sikkert for mange kvinner også. Ønsker man å ha et forhold må man nødvendigvis gjøre noen justeringer - velge forholdet, den andre og kjærligheten, og man må vanne forholdet med det den trenger for å blomstre og overleve. Og det kan jo være ulikt i de ulike forhold, men noen fellesnevnere iflg samlivsterapeuter er bl.a. å være der for hverandre, god kommunikasjon, respekt, tillit, samt noen felles interresser. Alle ønsker vel å bli sett og elsket. Siterer Frode Tuen: "Det kvinner ønsker mest av i et parforhold er trygghet og stabilitet, og det menn ønsker mer av er mer sex. Men vi er mange kvinner som lurer på hvor den ekte kjærligheten ble av i samfunnet vårt - hvor man virkelig elsker hverandre, er der for hverandre, tar vare på hverandre og er støttende, har gode følelser for hverandre, stor omsorgsevne, og gjerne familiekjær. Veldig mange kvinner i alle aldre har gitt opp for lengst å finne en god mann, og har skaffet seg et kjæledyr isteden, f.eks. en hund. Hunder er alltid glad for å se deg, den er alltid der, den er trofast, den ser deg og er en ypperlig turvenn også. Kanskje noe å tenke på? Vi trenger antagelig en skikkelig debatt i samfunnet om dette temaet og hvilke verdier som styrer oss. Det som er helt sikkert - hvis man ønsker mest å realisere sine egne behov, istedenfor å realisere et godt liv med en partner, blir det neppe noe forhold. Og det er ikke rart det blir mer og mer ensomhet i samfunnet vårt, og menn er de som rapporterer mest om ensomhet. Skal menn og kvinner møte hverandre på et felles plan og ha det bra i sammen, må man igjen se på sine egne prosjekter - det må jo være noe felles engasjement og interesser, og noe som gjør deg attraktiv for den andre. Det er f.eks ikke så attraktivt for en kvinne med en mann som har sittet på gutterommet og gamet til han er 30 eller mer. Og det er ikke bare unge som sliter, det er vanskelig for oss middelaldrende også. Nå har jeg blitt 60, og hadde aldri trodd for noen år tilbake at jeg skulle skrive dette innlegget som en 60 åring. Foreløpig har jeg ikke skaffet meg noen hund, men håper fremdeles på at jeg kan finne kjærligheten igjen. Størst av alt er kærligheten. Ihverfall for meg.